Benstammen (for- og bakben)

Først skal vi se hva den japanske standarden med dommerkommentarer sier om benstammen:

Nippon Standarden:

Skulderbladene er moderat vinklet, velutviklede, overarmen rett med godt samlede poter.

Dommerkommentarene:

1. Vinkelen på illustrasjonen (Diagram A) er den korrekte for den japanske hunden.

2. For steil vinkel i skulder, dårlig utviklet forbryst, for løse (utvridde) albuer er en alvorlig feil.

Deformerte eller unormale tilstander i hofte eller bekken:

1. Deformerte unormale hofter en en alvorlig feil og må vises stor oppmerksomhet.

2. Svakhet i hofte, bekkenpartiet er en alvorlig feil.

Så skal vi se på Hr. Watanabes kommentarer:

Generelt har bena to funksjoner. Den ene er å støtte kroppen (holde den oppreist). Den andre er å sette kroppen i bevegelse. Forbena og bakbena har forskjellig betydning i denne sammenheng. Hr. Watanabe sier at det er viktig å merke seg at forbena støtter 60% av kroppsvekten, mens bakbena 40%. Han siterer en annen ekspert på den japanske hunden, som sier at forbena skal være kraftigere enn bakbena for å bære den ekstra vekten. Og at det området som bakbenas fotspor dekker bare er 3/4 av det området som dekkes av forbenas fotspor.

Det faktum at forbena bærer hovedtyngden av kroppsvekten under bevegelse, vil gjøre at forbena ikke blir så frie og fleksible som bakbena pga. den ekstra vekten. Sammenlignet med forbena virker bakbena mer fleksible og frie, og har en større grad av bevegelighet. Bakbenas oppgave er å drive kroppen fremover. Når det gjelder hundens bevegelse er det i bakbena at bevegelsene starter, mens den fortsettes av forbena.

Når hunden setter seg i bevegelse, strekker bakbena seg ut og sparker fra. Denne bevegelsen forplanter seg videre til forbena ved at bakbena reiser seg opp og lager en bevegelse som forplanter seg til skulderpartiet. Forbena strekkes frem og kroppen løftes opp, og denne bevegelsen "kaster" kroppen fremover (i galopp) og forplanter seg så til bakbena hvorpå det hele gjentas.

På grunn av at forbena og bakbena må samarbeide for at bevegelsene skal bli effektive, er det viktig at forbena og bakbena passer sammen. Denne harmonien viser seg i tre ting:

1. Vinkelen i skulder/overarm må passe til bakbena. For eksempel vil en hund som er overvinklet både i front og bak, ikke bevege seg særlig godt. Allikevel vil den bevege seg bedre enn en hund som er overvinklet bak og steil foran.

Den ideelle vinkel, foran og bak, som fører til at bevegelsene blir harmoniske er vist i Diagram A.

2. Bena må ha harmonisk lengde og være godt muskelsatt. F.eks. vil en hund med for lange bakben i forhold til frembena eller en hund som har godt muskelsatte bakben, men hvor forbena er svake, ikke ha gode bevegelser.

3. Dersom bena er harmoniske i forhold til hverandre vil hunden få en naturlig "skvær" posisjon når den stopper opp (etter at bevegelsen er over).

I standarden står det at skulderbladet skal ha en moderat vinkel. Den etterspurte vinkelen kommer frem ved skulderbladets vinkel i forhold til overarmsbenet. Idealet er vist i Diagram A. (110 til 120 grader).

Overarmen er forbundet med underarmen ved albueleddet (Diagram A). Derfor må overarmen være fast festet til brystkassen (med sener og muskler), ellers vil albuene bli løse (utvridde albuer = løs front). Hr. Watanabe sier at dette er en ganske vanlig feil hos den japanske hunden. Albuer som er for trange vil man en sjelden gang kunne observere hos hunder med meget smal front. Med dette er sjeldent i forhold til hunder med løs front.

Når vi ser på forbena rett forfra, må de være rette og parallelle. Siden de hverken skal være ut- eller innadvendte vil ytterlinjen bli formet av brystkassens ytterlinje. Når vi ser hunden forfra, vil vi se hva Hr. Watanabe beskriver som H-formen. Krysslinjen på H'en blir da undersiden av hundens bryst (Diagram B). Sett fra siden vil vinkelen av underarmen i forhold til overarmen være 140-150 grader (Diagram A). Mellomhånden skal hverken være lang eller kort, men moderat. (Diagram C).

Den japanske hunden er nokså uvanlig i den forstand at mellomhånden skal ha en svak vinkel. Sett fra siden vil punktet der mellomhånden går over i tærne være litt foran det punktet der underarmen møter mellomhånden. I Diagram A er vinkelen mellom mellomhånd og underarm 170 grader. Dette vil si at dersom vi måler vinkelen som mellomhånden får, blir denne 10 grader.

Mr. H. Watanabe sier videre at mellomhender som er for korte, vanligvis også vil være for steile og ikke ha den ønskede fleksibilitet og spenst. Mens lange mellomhender ofte indikerer at disse også er veike. En vanlig feil hos japanske hunder er en lang veik mellomhånd som er fransk stilt (med utadvendte poter). Bena skal ha skikkelig hvelvede tær, som skal gi en moderat tykk pote. Tærne skal være godt samlet uten gliper. Hvis tærne er sprikende eller for lange, vil inntrykket bli en "harepote", som er meget uønsket. Den ønskede formen på poten er "kattepote".

Neglene skal være korte og harde. Dersom potene er korrekt, vil neglene bli slipt på naturlig måte mot underlaget. Med lengre tær vil neglene ikke nå bakken og derfor heller ikke bli slipt. Fargen på neglene skal helst være sort, men dersom fargen på pelsen på tærne er hvit (gjelder hunder med hvite sokker), kan fargen på neglene være lysere (evt. klare).

Bakbena, som starter hundens bevegelse, må være sterke og fleksible. Standarden sier at bakbena hos den japanske hunder er chikarazuyoi fumibari.

Hr. Watanabe sier at det er viktig for balansen at hundens bakben også er fleksible. Vi har allerede nevnt dette i forbindelse med bakbenas oppgave med å starte hundens bevegelser. På grunn av at bakbena bærer mindre vekt, vil de også bli mere fleksible. Dette grunnet hoftebenet (Diagram A), som Hr. Watanabe sier er pilaren i bakbenas konstruksjon. Og som har samme betydning for bakbena som skulderbladet har for forbena.

Sammenføyningen av hoftebenet og lårbenet er den viktigste forbindelsen for bevegelsene, og må være riktig konstruert. I Nippon standarden står det spesielt at svakhet eller abnormitet i dette området er en meget alvorlig feil.

En grunn til at denne forbindelsen er så viktig er fordi punktet er rotasjonspunktet, som gir bakbena deres ekstra fleksibilitet.

Den neste sammenføyningen som har betydning er den mellom lårbenet og leggbenet, som gir kneleddet. Dette leddet er spesielt viktig hos Shiba, siden det hos denne rasen kan opptre patella luxasjon (løse kneskåler).

Hasen er sammenføyningene av leggbenet og mellomfoten, og kan sammenlignes med forbenas mellomhånd. Hasen er viktig for at hunden står støtt og for å få til kraftige bevegelser. Hr. Watanabe sier at hasene skal være "tørre", og mener da at de ikke skal ha løs hud eller fett. Når vi undersøker hasene skal vi se benstrukturen under huden. Inntrykket skal være kraftig og sunt.

Den korrekte vinkel på bakbena er vist i Diagram A, men i sammenheng med vinkelen i hasen, sier Hr. Watanabe at en korrekt vinkel på hasen vanligvis vil være 150 til 155 grader. Han sier videre at vi i meget sjeldne tilfeller kan se hunder nesten uten vinkel i hasen (180 grader). I noen lokale distrikt av Japan blir dette tolerert, men Hr. Watanabe sier at uansett dette er slike haser ikke akseptabelt. Dette fordi bevegelsene hos en hund med slike manglende hasevinkler umulig kan bli effektive. Men på den annen side vil en hasevinkel slik vi finner hos den tyske schæferhunden (ekstremt vinklet), ikke være ønskelig og atypisk hos den japanske hunden.

Poter og negler skal selvfølgelig være like på for- og bakbena. (Kattepoter med mørke negler). Noe som ikke har direkte betydning hos Shiba, men gjelder for de middelstore rasene (spesielt Kishu), er at det noen ganger forekommer sporer (ulveklør) på bakbena. I noen distrikt i Japan blir hunder med sporer på bakbena (av den mellomstore rasen), premiert fordi det blir regnet som karakteristisk for rasen. Hr. Watanabe sier at dette har ingen betydning, og han mener at sporene distraherer bevegelsene og anbefaler at de fjernes så tidlig som mulig.

Sett bakfra er bakbena parallelle og vide i fortsettelse av hoftene. Diagram D viser en hund med ideelle bakben, samtidig som det viser noen eksempler på vanlige feil som for trang (bilde 2), kuhaset (bilde 3) eller hjulbent (bilde 4).

Som konklusjon på dette avsnittet understreker Hr. Watanabe viktigheten av at for- og bakbena må fungere sammen. På grunn av dette, og fordi de forskjellige vinklene alltid vil være omtrentlige, kan man ikke bedømme hver enkelt detalj. Men man må se på forben med skuldervinkel og bakben med hoftens vinkel, som en helhet (et maskineri), som har som hensikt å drive hunden fremover. Og hundens bevegelser må være avgjørende for hvordan de enkelte deler bedømmes. Man må alltid ha tanke for de enkelte delers betydning for helheten!