At der er deilig å være norsk i Danmark, kan undertegnede skrive under på etter vel en uke i vårt naboland i månedsskiftet oktober/november 2000.

Årsaken var at jeg ble invitert av den danske Spidshundeklubben til å presentere Norsk Lundehund og Norsk Buhund ved deres dommerseminar, som ble avholdt i Nyborg den 29.10.2000. Dette var klubbens første dommerseminar og altså en ypperlig anledning til å presentere Norsk Lundehund for de danske dommerne.

Å presentere rasen for utenlandske dommere er etter min mening svært viktig.

Erfaringsmessig synes de fleste dommere, også de norske, at Lundehund er en av de vanskeligste raser å tilegne seg. Dette er jo naturlig når vi vet at rasen har en rekke anatomiske særegenheter. De fleste raser skal ha mest mulig effektive bevegelser på flat mark. Dette er ikke tilfelle for lundehundens vedkommende. Det er derfor vesentlig for forståelsen av rasen å understreke hva som er dens oppgave; å ta seg smidig frem i uren. Altså bevege seg mest mulig effektivt i ulent, bratt terreng. Dette la jeg spesielt vekt på ved presentasjonen.

Det er også ofte vanskelig for en ikke spesialist å forstå viktigheten av at de ekstra tærne er godt utviklet. Det er ikke nok bare å telle tær.

En annen ting som kan være vanskelig for mange dommere, er hvordan de skal vurdere bittet, og hvor stor vekt som skal legges på dette i forhold til de ekstra tærne i konkurranseklasse. Her ser vi desverre at enkelte dommere prioriterer et godt bitt fremfor godt utviklede ekstra tær.

I min presentasjon av rasen brukte jeg det dommerkompendium som i sin tid ble utarbeidet til en lignende konferanse i Sverige. For interesserte er dette nå tilgjengelig på min hjemmeside. Her er det foto, tegninger og kommentarer til hvert enkelt punkt i standarden, som utdyper og forklarer hvordan en korrekt lundehund skal være.

I min innledning takket jeg på vegne av Norsk Lundehund Klubb for denne muligheten til å gi informasjon om rasen. Seminaret var meget vellykket, 7 dommere møtte opp og seminaret var også åpent for oppdrettere og andre interesserte. Jeg håper dette seminaret kan være med på at de fremmøtte dommere vil bedømme Norsk Lundehund med mere forståelse for hva som er viktig for oss.

Til avslutning ble Norsk Kennel Klubs video om de norske lunde-rasene vist.

En stor glede var det for meg å møte de danske lundehundeeierne, som alle er meget entusiastiske.

Jeg ble værende i Danmark i en uke, da jeg også skulle dømme ved Nordisk Vinnerutstilling i Herning helgen etter. Her dømte jeg lørdag, og søndag hadde jeg derfor anledning til følge bedømmelsen av lundehund som ble dømt at Helge Lie. Jeg fikk også anledning til å møte min gode venn Aksel Kristiansen, og til hyggelig samvær med danske lundehundeiere. Det er desverre ikke ofte jeg har anledning til å bare å være tilskuer. Enten dømmer jeg eller så stiller jeg ut, og da er det ikke alltid tid til å prate så mye med andre som man skulle ønske.

Aksel og hans avdøde kone Inger, var de første som importerte lundehund til Danmark. Hunden; Øgar av Enerhaugen kjøpte de av meg og min mor. Noe som la grunnlag for et mangeårig varmt vennskap. Inger er dypt savnet av alle som kjente henne. Ekteparet Kristiansen har mye av æren for det gode miljøet som finnes i rasen i Danmark. De har gjort en stor innsats for å utbedre kjennskapet til lundehunden både i Danmark og ellers i Europa.

Til neste år, den 18. og 19. august, feirer danske lundehundeiere at det er 25 år siden den første lundehunden kom til Danmark. Norske lundehundeiere er velkommen til å delta i feiringen og, kjenner jeg danskene rett, så blir det en meget hyggelig sammenkomst.

Se foto fra seminaret