Side 1 2
KENNELENS HISTORIKK
Jeg fikk min første hund, en hvit
og sort engelsk setter tispe; Lucky Tanja i 1958. Jeg var da 10 år gammel. Hun kom fra en
meget anerkjent kennel, og hennes bestefar var den kjente Champion; Lucky Guy, som hadde
vunnet Kongepokalen på høyfjellsprøve. Lucky Tanja var stamtispen i mitt oppdrett av
engelsk setter. Hennes første hvalpekull ble født i 1961,
og i 1964 ble kennelnavnet ENERHAUGEN godkjent av F.C.I. Etter 3 generasjoner fikk jeg
frem den røde og hvite hannhunden ENERHAUGENS VILL, som ble jaktpremiert og som fikk C.K.
og Cert. på utstilling.
Siden jeg ikke er jeger, var ikke
engelsk setter den rette rasen for meg. Så da jeg på slutten av 60-tallet fikk se mine
første Lundehunder, bestemte jeg meg for å være med på arbeidet med å bevare den
særegne norske rasen, som på det tidspunktet bare besto av 60 hunder. Jeg var så heldig
å bli meget god venn med Eleanor Christie, rasens grand
old lady. |
|
Hennes iver og entusiasme smittet over på meg, og fra hennes kennel LUNDEUREN fikk jeg
mine to stamtisper - først BRIS og senere URA. Disse to, samt hannhundene SNORRE,
som også kom fra Christie, og TOR AV VALPÅSEN, som jeg
fikk fra Aagot & Elisabeth Harbitz kennel VALPÅSEN, var avlshundene som ligger bak de
133 lundehundhvalpene jeg sammen med min mor, Zenia,
oppdrettet i de nærmere 20 årene vi drev oppdrett av denne rasen. Det ble 24 champions,
og eksporter til Sverige, Finland og Danmark. I Danmark ble ØGAR AV ENERHAUGEN, forøvrig
landets første lundehund, både Int. Champion og og i 1978 "Gullhund", dvs.
årets mest premierte spisshund. Godt gjort av en lundehund! Kennelen vant den første
"Labbepokalen" (Kennel Valpåsens vandrepokal til den lundehund med de mest
korrekte ekstratær), til odel og eie. Kennelen har satt opp en tilsvarende pokal, som
fortsatt vandrer i Norsk Lundehundklubbs regi. På bildet her ser vi; Bak: Nord.V. Brynjar av Enerhaugen.I midten: hans datter
Nord. V. Geira av Enerhaugen. Foran: Aura av Ekrene. Dette bildet er coverfoto på boken:
"The Atlas of Dog Breeds of the World (B.Wilcox & C. Malkowicz), og er også
brukt av Norsk Kennel Klub i deres informasjonsbrosjyre.
|
|
I 2009 dømte jeg lundehund på Norsk Lundehund Klubbs spesialutstilling på Værøy. I den anledning ga jeg klubben 3 vandrepremier.
Flere bilder fra Mostadgrenda (Værøy):
|
|
Eleanor Christies minnepremie til best i rasen (BIR) på Norsk Lundehund Klubbs årlige spesialutstilling.
Dette er en vandrepremie til minne om det store og viktige arbeid Eleanor Christie gjorde for å bevare og redde Norsk Lundehund fra å dø ut.
|
|
Zenia Langs minnepremie til best i motsatt kjønn (BIM) på Norsk Lundehund Klubbs årlige spesialutstilling.
Dette er en vandrepremie til minne om min mor Zenia Lang for hennes oppdrett og innsats for rasen i perioden 1970 til 1989.
|
|
Kennel Enerhaugens vandrepremie til beste oppdretterklasse på klubbens årlige spesialutstilling.
Dette porselensfatet er malt av Grethe Færøvik som selv hadde lundehund i mange år.
|
|
På Norsk Lundehund Klubbs generalforsamling i 2014 overrakte jeg klubben ett veggteppe med motiv av en lundefugl. Dette teppet var en gave til meg da jeg dømte lundehund i San Rafael i California i 2009.
Teppe er gitt som minne om Sharon Pederson.
Sharon var en stor personlighet som gjorde mye for å promotere Norsk Lundehund i USA. Hun medvirket til at rasen ble anerkjent av den amerikanske kennelklubben (AKC)
Sharon var også en dyktig oppdretter av lundehund i USA under kennelnavnet Cliffhanger.
Teppet skal oppbevares hos klubbens til en hver tids fungerende leder.
|
|
Klikk her for å se mine champions
MITT MØTE MED SHIBA
Jeg husker godt mitt første møte med rasen. Det
var på en hundeutstilling i Moss, på slutten av 70-tallet. Inga Carlsson hadde tatt
turen fra Sverige med to av sine hunder. De flotte røde hundene imponerte meg med sin ro
og verdighet. På det tidspunktet var jeg ivrig oppdretter av Lundehund, så noen ny rase
var ikke aktuell for meg da. Men jeg glemte dem ikke.
I 1987, etter vel et år uten hund, ønsket jeg
å skaffe meg en ny hund - kun til selskap. Hunden måtte være lett å få renslig, da vi
hadde tepper på alle gulv, og bodde i 3. etasje i en bygård. Den måtte ikke bjeffe for
meget, og det skulle være en spisshund. Jeg leste om Shiba, og der sto det at den hadde
disse egenskapene. Men, det var ikke lett å få tak i en hvalp. Det var ingen i Norge som
drev oppdrett, så jeg måtte til Sverige. Der kom jeg i kontakt med Lena Sonefors og fikk
fra henne; først AMAI-KEKI og senere ICHIGO-KEKI, disse to var kusiner. Mødrene var kullsøstre fra
Lenas første hvalpekull.
Ja, for etter kort tids bekjentskap med min
første Shiba AMAI-KEKI, som til daglig fikk navnet "Shiba", ble det klart at
jeg var helt frelst. Det ble flere importer, og så var karusellen igang igjen.
AMAI-KEKI, ICHIGO-KEKI og den
australske importen GLENDALIN AYAKO SAN er stamtispene i mitt
Shiba oppdrett.
Gjennom årene er det blitt endel importer. Mine
engelske importer og min belgiske import fører blod fra Englands ledende kenneler;
MAKOTO, CHEVAWN, KERRILAND, VORMUND og WELLSHIM. Fra Arthur Lanes berømte GLENDALIN
kennel i Australia kommer mine australske importer. Min danske import har foreldre fra USA
og disse fører blod fra meget anerkjente amerikanske kenneler. Min amerikanske import SAN
JO LUCKY IN LOVE har i sin stamtavle en rekke av Japans mest kjente avlshunder. Fra den
anerkjente japanske oppdretteren Yasumasa Kameno, kennel Kagawa Shipposou, kommer mine
japanske importer Daigo og Koume. Mine siste to importer, We-Sedso Unryu og Honto-No
Yushin Kuro, har begge i sine stamtavler kjente japanske avlshunder.
Mine hunder er således i slekt med mange av
topphundene i disse landene, og de fører blod fra mange av Japans mest anerkjente
kenneler. Jeg kan føre alle mine importer direkte tilbake til de første kjente hundene i
rasens historie, som vist i eksempelet med Chiharu av
Enerhaugen (Matsu). Neste
generasjon Fumi Go
( Bella), og etter henne datteren Washime.
(Nytt bilde av henne (kommer) legges inn her og
teksten (overskrift) på denne blir da Shiba fra 1930 til 2010).
Jeg samarbeider nært med Helene Nordwall, kennel
Honto-No, og med Lena Sonefors, kennel Sutamuroku i Sverige.
Andre samarbeidspartnere er Paula & Daniel Granqvist, kennel
Aangenaam, Sverige, og Meri Pistokoski, kennel Monokuro, Finland.
Klikk her for å se
importene mine
Les om
kennelens prestasjoner med shiba m.m.
|Hjem| |Om kennelen| |Om meg| |Importer| |Champions| |Kort om rasen| |Div artikler| |Shibaens historie| |Japansk standard| |Kommentar standard| |Valper| |Lenker| |Nyheter| |Gjestebok| |English version| |