Shibaens historie

Bygger på en artikkel i "The Shiba Journal", skrevet av Yuko Salvadori. Den er oversatt og lagt til rette av Christen Lang.

Når vi skal fortelle Shibaens historie må vi se den ut fra Japans historie, som er både spennende og interessant. Japan består av en gruppe øyer, som ligger ved Asias østkyst. Landet blir også kalt "Soloppgangens land", symbolisert i flagget ved en rød sol på hvit bunn. Den største av øyene er Honshu, i tillegg til Kyushu, Shikoku og Hokkaido. Dersom de to siste navnene virker kjent for leserne, er dette fordi to av de nasjonale hunderasene har sine navn etter disse øyene. 75% av de japanske øyene består av fjellformasjoner. Landet ligger i monsunbeltet, og har regn og et fuktig klima deler av året. Japan har - som Norge - 4 årstider. Om vinteren kan det bli meget kaldt, særlig i fjellområdene og i den nordlige delen av landet. Om sommeren kan det bli meget varmt i de subtropiske områdene. Altså større temperatursvingninger enn det vi er vant til i Norge. Berggrunnen er av vulkansk art, som gjør at landet jevnlig er utsatt for jordskjelv. Noe vi husker fra den store katastrofen i 1995.

Japans urinnvånere; Ainoene, var de første som bebodde øyene. Menneskene fra denne perioden er også kalt "Jomon-jin", og har fått navn etter keramikken de laget. Deres kultur er fra ca. 7000-8000 år før vår tidsregning. I følge Dr. H.Saito, som har studert den japanske hundens tidligste historie, er det funnet omkring 300 forskjellige skjeletter av hunder fra denne perioden. Fra Hokkaido i det nordlige Japan til Okinawa i syd. I disse områdene er det også funnet deler av keramikk, steinøkser, skjell og knokler fra forskjellige dyr. Dette forteller forskerne noe om denne kulturen, og hjelper til å tidfeste funnene. De fleste skjelettene av hunder fra disse funnene er av hunder som var fra 36,8 til 49,5 cm høye. Bare to av skjelettene er av store hunder (57 cm). Disse ble funnet nær Tohoku, som ligger i den nordligste delen av Honshu.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfra disse første menneskene og deres hunder er kommet, men man antar at flere forskjellige folkeslag har innvandret til de japanske øyene. Noen fra Kina og Korea i sydøst - andre fra den nordligste delen av Asia.

Dr. Saito har funnet forskjeller på kraniene fra de japanske hundene og Canis Familiaris Palustries, som er den mest kjente hunden som er funnet i Europa fra yngre steinalder. Dette kan tyde på at hundene til Jomon-jin folket ikke har samme opphav som de euopeiske hundene. I perioden rundt år 200 før vår tidsregning begynner, kom det fra vest en ny gruppe mennesker til Japan. Disse var av mongolsk avstamning. De brakte med seg kunnskap om jordbruk, og kunne lage våpen og verktøy av jern og bronse. Denne eprioden blir kalt Yayoi, etter det enkle strek-mønsteret på keramikken som ble laget i dette tidsrommet. De nye innvandrerne bredte seg gradvis utover landet, og drev de opprinnelige innvånerne mot nord. De blandet seg også delvis med urinnvånerne, og da er det også meget sannsynlig at hundene de brakte med seg ble blandet med Jomon-jin folkets hunder. Hundene, som ble resultat av denne blandingen regnes som forfedrene til de middelstore japanske hundene, og til Shibaen. Disse hundene hadde stående ører og krøllet hale. Dette kan vi se på en keramisk figur kalt "Haniwao", som er funnet i en grav fra denne perioden. Vi ser også hunder med stående ører og krøllet hale avbildet på bronserelieffer fra samme tidsrom.

Etterhvert tok lokale leder makt i sine landsdeler og dannet egne provinsstyrer (små stater). I det 4. århundre (etter vår tidsregning) beseiret Yamamoto Shogunatet de lokale lordene, og dannet den første nasjonale regjering. Japans skriftlige historie startet i år 538 da buddhistiske munker brakte med seg kinesiske skrifttegn, som dannet grunnlaget for dagens japanske skriftsystem. Disse munkene, som kom til landet fra Kina via Korea, brakte med seg sin religion, kunst og kultur. Dette hadde stor betydning for det japanske samfunnet. Den første konstitusjonen ble proklamert av prins Shotoku i år 710, og Yamamoto Shogunatet etablerte sitt hoff i byen Nara, som ble landets første hovedstad.

I denne perioden ble også jakt med falker introdusert ved hoffet, og det ble oppnevnt offisielle falconerer og hundeholdere. Den keiserlige familie beholdt den politiske makten, men innflytelsen avtok gradvis etter hvert som de militære familiene kjempet for å utvide sine områder. Disse familiene rivaliserte innbyrdes, og fra 1185 var det familien Minamoto som hadde den reelle makten i landet.

Det første møtet mellom europeere og japanere fant sted i 1542, da et portugisisk handelsskip kom til den lille øya Tanegashima på kysten av Kyushu i det sydlige Japan. Portugiserne brakte med seg skytevåpen og kristne misjonærer. Etter dette første møtet ble det etablert handel mellom portugiserne og japanerne. Senere kom også spanjolene med i denne handelen. Den katolske kirke, som hadde lidd store tap i Europa etter reformasjonen, innførte nå sin lære i Japan og den spredte seg fort blant folket. Tre lokale lorder sendte en delegasjon til paven i Roma. Utsendingene, tre unge menn, resite fra Japan i 1582. De er de første japanerne som satte fot på europeisk jord og som fikk innblikk i den europeiske kulturen.
I denne perioden sendte japanerne varer til sydøst Asia, og tok imot handelsskip fra Holland og Spania, samt andre europeiske land. I 1587 ble imidlertid den kristne lære forbudt, og senere ble de kristne sterkt forfulgt.

Da Tokugawa Shogunatet i 1603 la under seg de føydale lordene og etablerte sitt styre i byen Edo (senere kalt Tokyo), lukket de landet for all innflytelse fra utlandet. Isolasjonen varte i 260 år, og denne tiden var det fred i landet. Men styret var strengt og meget regulert. Alle havnene ble stengt med unntak av havnen i Nagasaki. Herfra fikk hollandske (protestanter) og kinesiske handelsmenn lov til å handle under streng overvåkning. All handel med de katolske landet ble strengt forbudt. Så streng var loven at selv innfødte japanere, som var reist ut før isolasjonen, ikke fikk lov til å vende tilbake av redsel for at de skulle påvirke innbyggerne med vestlig (katolsk) kultur. Ingen japaner fikk heller lov til å forlate landet.

Siden adelskapet og de militære samuraiene (krigsklanen) ikke hadde noen krig å utkjempe, var det vanlig med turneringer i krigskunst for å holde beredskapen ved like. Jakt ble også en viktig og populær adspredelse for den herskende klasse. Til hjorte- og villsvinjakt ble de nasjonale hundene brukt. Jaktegenskapene ble spesielt lagt vekt på i avlen.
Fra malerier og tegninger før lander ble lukket, ser vi at store mastiff-lignende hunder, små terriere og små kinesiske skjødehunder av typen Chin er blitt innført. Disse hundene, som i første rekke kom til de store havnebyene, ble senere blandet med de nasjonale hundene. Innførte hunder var meget sjelden å se på landsbygden og i fjellområdene. Noen få europeiske hunder ble innført til landet i Sakoku-perioden (isolasjonstiden).

Men hundene utenom de store byene var fortsatt renraset og av den opprinnelige typen. Den hollandske legen Dr. Siebold, som besøkte Japan i begynnelsen av det 19. århundre, har lage noen skisser av hunder. Av disse ser vi hunder av to typer; hunder med hengende ører og jakthunder med stående ører.

I 1854 sendte USA admiral Perry ned en flåte krigsskip for med makt å åpne Japans havner for handel med utlandet. Denne hendelsen førte til samurai-opprøret mot Shogunatet, som tapte makten til den keiserlige familie. Meijin-perioden (tilbakeføringen av makten til tronen), er begynnelsen til det moderne Japans historie. Etter nærmere 300 års isolasjon lå landet indutsrielt etter vesten, og dette hadde selvfølgelig også betydning for landets økonomi. Alt nytt ble derfor svært høyt verdsatt i forhold til landets egen kultur. Denne sosiale utviklingen fikk også betydning for japanernes syn på sine nasjonale hunderaser. De utenlandske hundene ble fort populær og mange nye raser kom på moten.

Tidlig i det 20. århundre var derfor de nasjonale rene japanske rasene truet med oppblanding og utslettelse. Hele landets kultur ble truet av vestens innflytelse, og dette førte etterhvert til at stadig flere japanere følte behov for å ta vare på sin kulturelle arv. En bølge av nasjonalisme kom som resultat av at landet hurtig hadde tilegnet seg vestens teknologi. Landet blomstret opp industrielt og økonomisk, og japanerne ønsket nå å bevare sine nasjonale skatter. En del av den kulturelle arven var de nasjonale hundene.

Side 1 2 3 4 5