Shibaens historie

Som tidligere nevnt var Shibaen, som de andre variantene av den japanske hunden, blitt blandet med utenlandske hunder i begynnelsen av dette århundrede. Bare et lite antall renrasede hunder fantes. Ytterligere problemer skapte urolighetene under den andre verdenskrigen. Etter krigen herjet valpesyke, og mange hunder døde på grunn av manglende tilgang på vaksine.

I denne delen presenterer vi de hundene, som ble brukt for å bygge opp igjen rasen. Disse hundene ligger bak så godt som alle renrasede Shiba i dag. Betydningen av de hundene vi presenterer må ikke undervurderes. Deres arvestoff, på godt og vondt, er grunnlaget for rasens genetiske arv, og er det vi må forholde oss til når vi skal drive avl av Shiba.

Vi starter med et kull valper født i 1939. En rød hannhund fra dette kullet; AKA GO FUGOKU 402 har hatt en avgjørende betydning for rasen. AKA var den første Shiba i rasens nyere historie, som hadde en betydelig avls- og utstillingskarriere.

Men før vi ser nærmere på "AKA", skal vi ta for oss hva vi vet om hans foreldre. "Aka"s far; "Ishi" var født 2. november 1930 i San-in-provinsen. Han var rød og målte 39,5 cm. Han var etter Hisakara (også kalt Kugen) og Kochi, oppdrettet av Nobuichi Shumayama. Eieren Tsurukichi Nakamura, var en kjent ekspert på hundene fra Shimane linjene. Han skrev jevnlig om dem i japanske hundemagasiner.

Hr. Horiuchi var eier av en black&tan tispe ved navn "Koro" fra Shikoku distriktet. Hun var født i september 1935, men navnet på foreldrene er ikke kjent. Hun kom fra Kochi-fjellene, og gjorde det meget bra på utstillinger. I 1938 ble hun vist på den store vårutstillingen i Kochi, hvor hun ble tredje best i rasen og vant en spesialpremie satt opp av den kjente rasespesialisten og dommeren Hr. Watanabe. Hans kritikk av henne var som følger: "Åpen klasse tispe, meget typeriktig, meget harmonisk bygget med ekstremt bra struktur. Denne tispen har utmerkede kvaliteter".

Da Hr. Horiuchi kjøpte "Koro" måtte han betale den etter datidens store kjøpesummen av 200 Yen til Hr. Kitamura, som var hennes tidligere eier. "Koro" ble parret med "Ishi" da hun var 3 år gammel og han 8 år. I januar 1939 ble så "Aka" og hans kullbror "Ishi Go" født. "Aka" startet sin karriere som utstillingshund da han 10 måneder gammel ble vist i Ueno parken i Tokyo på Nippos 8. hovedutstilling.

På bildet over: Malin Skjervik med Izanagi, Izanami og Ijo Iki av Enerhaugen. Dette bildet er gjengitt i boken The Total Shiba av Haskett & Houser på side 40 med dessverre feil tekst.

På denne meget prestisjepregede utstillingen, som kan sammenlignes med Crufts i England og amerikanernes Westminster utstilling, vant "Aka" en stor pokal. Hr. Ozaki, som var dommer, ga følgende kritikk: "Dette er en hannhund (10 mnd gammel), oppdrettet av et medlem, som har fått det beste fra sine foreldre. Han har faren "Ishi"s gode pelskvalitet og harmoniske helhetsinntrykk. Fra moren "Koro" har han de korrekte skråstilte øynene, og han har fått hennes gode bakbensvinkling. En ung hannhund med et klassisk Shiba-uttrykk, meget velutviklet for alderen og som viser god oppførsel i ringen. Han gir et djervt og energisk inntrykk. Har god størrelse og, selv om han skulle vokse noe, vil han sannsynligvis ikke bli for stor. Dette også utfra foreldrenes størrelse, og fordi han allerede nå er meget velutviklet. Den lille hunden har en fantastisk utstråling. Ved å kombinere ham med en tispe av lignende kvalitet vil dette kunne høyne kvaliteten i rasen. Dette er grunnen til at han idag er en av tre store vinnere ved denne utstillingen. Jeg henstiller til eieren om å ta godt vare på denne hunden, til glede for den fremtidige avlen".

Etter denne utstillingen var det mange som ønsket å benytte "Aka" til sine tisper. Det kom hunder fra hele Japan for å bli parret med ham, og han ble far til omtrent 200 kull med valper. En av tispene som ble parret med "Aka" var "Hana", hvis foreldres navn vi, i likhet med mange av datidens hunder, ikke kjenner navnet på (hun skal ha haltet, hatt patella luxation eller muligens H.D.). En datter av "Aka" og "Hana" fikk navnet "Beniko". Hun var en meget god representatnt for rasen. Senere har det vist seg at denne tispen ble den mest betydningsfulle av alle "Aka"s avkom. Hun ble parret med halvbrorer (en sønn av "Aka"); "Akani", og deres sønn den røde hannhunden "Naka Go Akaishiso" er den neste i rekken av betydningsfulle avlshunder i rasens historie. Kennelnavnet Akaishiso har sin opprinnelse fra det berømte fjellet Akaishi, som betyr rød sten og ligger i Shinshu-provinsen.
"Akani" og "Beniko" var også foreldre til "Koten", "Chihaya", "Kocho", "Fuji" og "Hisamatsu". De to sistnevnte var de beste, men det er uten tvil "Naka", som har hatt størst betydning for avlen gjennom sine etterkommere.

Når vi tar for oss historien om "Naka"s liv er det i grunnen et mirakel at han overlevde og fikk reproduserer seg. At han det gjorde, er et bevis på at han hadde det for rasen ønskede temperament og mot. Da han var to måneder gammel ble han sendt til Nagano ditriktet av sin eier Hr. Tatsuo Nakajyo for å forbedre kvaliteten på hundene i dette distriktet. Da han var fire måneder gammel, ble han solgt til Hr. Okeda fra Kobuse. Like etter fikk han valpesyke, og holdt på å dø. Han ble passet på både dag og natt, og etter tre måneder var det klart at han ville overleve. Da han var 1 år gammel ble han overfalt av en stor blandingshund. Episoden skjedde på "Naka"s område, som han forsvarte med stort mot. Den andre hunden, som var betydelig større og sterkere, ble tilslutt jaget og var da alvorlig medtatt. Det samme var "Naka", som såvidt kom fra slagsmålet med livet i behold. Det tok over en måned før han var frisk igjen etter episoden. Etter dette artet livet hans seg mindre dramatisk. På Nippos 12. hovedutstilling i Ueno-parken i Tokyo den 17. april 1949, ble han stilt ut og vant over 97 konkurrenter. Han ble også tildelt Nippos store vandrepokal, som tilsvarer dagens "statsministerens pokal", som er den største heder en japansk hund kan oppnå. Dette var første gang en Shiba ble utstillingens beste hund, siden den prestisjefulle utstillingen ble etablert. Seieren hadde stor betydning for rasens popularitet i Japan.

"Naka" hadde en stor utstillingskarriere, men det er likevel som avlshund han fikk størst betydning. Han ble far til fem vinnere av "statsministerens pokal" (BIS på Nippos hovedutstilling). "Naka"s mest betydelige etterkommer var sønnen "Naka ishi Go Akaishiso". "Naka" levde til han ble 16 år. Han var gjennom hele livet et eksempel på den psykiske balanse og det mot, som er karakteristisk for den japanske hunden. Det ble sagt om ham at en hund av hans kvalitet bare dukker opp hvert 50. til 100 år. Sønnen "Nakaichi" var resulatet av en mor-sønn parring, da "Nakaichi"s mor var den før omtalte "Beniko" ("Naka"s mor).

Etter krigen ble det innavlet mye for å bevare det beste av de hundene som overlevde. Dette ble gjort som en nødløsning fordi det var så få virkelig gode hunder tilgjengelig. Men følgende av dette er at de helseproblemer vi har i rasen i dag skyldes denne ekstreme innavlen, da rasen ble gjenoppbygget. Som eksempel kan vi nevne "Ishi"s steile bakbensvinkler og "Hana"s halthet.

I sin bok Nihon Ken Hyakka, sier forfatteren Hajime Watanabe at problemene med manglende tenner kommer fra den innavl som ble foretatt før og etter andre verdenskrig. Dagens japanske oppdrettere arbeider målbevisst for å takle disse problemene fra perioden i rasens historie, da det viktigste var å bevare den renrasede, klassiske Shiba fra utryddelse.

På alle Nippos utstillinger blir hundenes tenner talt. Hunder som har tannmangel, vil aldri nå til topps. Sunnhet blir også kontrollert ved de tester hundene må gjennomgå. Rasen er i Japan i dag stort sett meget sunn. Men vi må ikke glemme arbeidet for å bevare rasens sunnhet også i fremtiden. Dette krever at oppdretterne er nøye med utvalg av avlsdyr.

"Nakaichi", som var rød, hadde en unik øreansats. Sett forfra pekte senterlinjen i øret rett opp, og sett fra siden hadde ørene den karakteristiske noe fremoverlutende stillingen. De hadde også tykt ørelær, og ga hodet et prima helhetsinntrykk. Skallen var bred og øynene ble beskrevet som følger: våkne og med et brilliant uttrykk. Snuten var godt utviklet med kraftige kjever. Han var harmonisk bygget, selv om halen var noe for stramt krøllet. Høyden var 38 cm. Han hadde en naturlig verdighet og skjønnhet, og utstrålte intelligens og mot.

"Nakaichi"s kullsøster, "Nakakoro" har også hatt stor berydning som avlshund. Hun var mer livlig og skarpere enn broren. Hun var en meget typeriktig tispe, og fullt på høyde med de mestvinnende tispene på den tiden. Vi finner hennes navn i en rekke anetavler.
På grunn av skade i en fot "Nakaichi" fikk under et slagsmål med broren "Naka Aka", ble utstillingskarrieren hans ikke så stor som den kunne ha blitt. Han fikk likevel en førsteplass på en utstilling i Yamanashi, av den kjente raseeksperten Hr. Watanabe.

Innavlen på "Nakaichi" nådde sitt maximum på 1950-tallet. Et eksempel på denne ekstreme avlen er "Koronaka". Denne hunden var black & tan, og ble selv en betydelig avlshund. Hans anetavle viser at han kan føres tilbake til "Nakaichi" og "Naka" en rekke ganger.
Ettersom det ble mer tilgjengelig med flere hunder av toppkvalitet, ble innavlen stadig mindre benyttet. I dag er det sjelden å finne samme hunds navn i anetavler, som får fem generasjoner tilbake. Dette fordi det i dagens Japan er så mange typelike hunder at man oppnår en jevn kvalitet på avkommet uten å måtte benytte seg av innavl.

"Ishi", "Koro", "Aka", "Naka" og "Nakaichi" så vel som "Beniko" er like viktige i Shibaens historie, som det "Kongo Go" og "Kinsho Go" er det for utviklingen av de amerikanske Akitaene. De hundene vi har i dag kan altså føres tilbake til gangske få hunder. Dette var renrasede hunder, som overlevde de vanskelige 30- og 40-årene. "Aka! og hans etterkommere, har hatt en avgjørende betydning for rasen.

Dette bildet som er tatt på Ulriken viser bak Makoto Dynamite, midten Amai-Keki og foran Glendalin Ayako San.

Bildet er også gjengitt i boken The Shiba Inu av A. Lane på side 18, og det finnes også på The American Kennel Clubs video om Shiba.

Side 1 2 3 4 5