Shibaens historie

Tidligere har vi tatt for oss Japans historie. Hvordan folk og deres hunder innvandret øyriket. Vi har også sett hvordan forfedrene til våre dagers Shiba så ut. I denne avluttede delen, vil vi ta for oss rasens utbredelse utenfor Japan.

Det har - spesielt i de siste 10 årene - skjedd en stadig mer ensretting av typen på Nippos utstillinger. Dette skyldes et bevisst arbeide fra de japanske oppdretterne.

Det som i første rekke er hovedforskjellen mellom Japan og resten av verden, er at de fleste japanske hundene har en gjennomgående dyp rød farge (hos røde hunder), samt fullt tannsett. I resten av verden er det, bortsett fra stor typeforskjell, også en god del hunder med dårlige eller feile farger og med utbredt tannmangel/bittfeil.
Men når vi hører hvor vanskelig det er å skaffe virkelig gode avlshunder fra rasens hjemland, er det jo forståelig at en forbedring vil ta tid. Det er jo meget arvelige egenskaper vi snakker om. Når vi så har denne situasjonen at f.eks standarden, som blir brukt utenfor Japan, også tillater feile farger, blir det selvsagt enda vanskeligere. For japanerne er det en selvfølge å ta vare på rasen - den er en del av deres kulturarv.

At ikke alle oppdrettere utenfor Japan vil - eller kan - forstå hvor viktig det er å bevare den rette typen, er trist. Å tilpasse denne "naturlige skjønnhet", som rasen representerer for japanerne til å bli en vestlig "showhund", er ikke i tråd med Nippos intensjoner.

USA

Utenom Japan var det til USA de første Shiba kom. De aller første var uregistrerte hunder, som amerikanerne bosatt i Japan etter 2. verdenskrig tok med seg hjem. Også japanske innvandrere til USA har gjennom tidene tatt med seg sine hunder. Den første kjente registrerte Shiba var en import født i Japan i 1973. Det har vært et stort antall japanske importer fra 70-tallet og frem til vår tid. Disse danner grunnlaget for den amerikanske Shiba i dag.

Frem til rasen ble anerkjent av Den Amerikanske Kennelklubben (AKC) i 1992, har det vært fire forskjellige klubber som har representert rasen:

Shiba Club of America ble stiftet i 1980 av amerikanske oppdrettere bosatt i California.

Beikoku Shibainu Akikokai (dvs Amerikanske Shibainteressertes klubb). Denne klubben er uavhengig av AKC og registrerer sine hunder direkte i Nippo. De arrangerer hvert år en stor spesialutstilling (en av USAs største Shiba utstillinger), med dommer fra Nippo. Klubben ble startet på 80-tallet av japanske innvandrere på Vestkysten, og holder seg helt og holdeent til Nippos standard.

I 1983 ble det på Østkysten startet en klubb med hovedformål å få rasen fortest mulig anerkjent av AKC. Klubbens navn var National Shiba Club of America. Klubbens første standard var vesentlig bygget på den amerikanske Akita-standarden, og tillot bl.a hvit farge.

The Shiba Ken Club ble startet i 1987 av amerikanske oppdrettere, som ønsket rasen mest mulig lik slik den var i Japan (Nippo standard). Denne klubben utga "The Shiba Journal" først som medlemsblad, senere ble bladet overtatt av Gretchen Haskett, og har i dag skiftet navn til "The Shiba Review" og utgis av The Hofflin Publishing Company. Det er klart at med så mange klubber med tildels motstridende politikk, måtte det bli uenighet blant oppdretterne av rasen i USA. I dag er rasen meget populær, med de farer dette alltid vil medføre. AKCs standard, som ble endelig godkjent i 1997, er stort sett bygget på Nippos standard.

Den Amerikanske Kennelklubben er uavhengig av andre lands kennelklubber, og føler seg derfor ikke forpliktet til å følge rasenes hjemland når det gjelder utarbeidelse av rasestandarder. Dette er i motsetning til F.C.I hvor rasens hjemlands standard er suveren.

AKC har anerkjent NSCA, som rasens spesialklubb.

CANADA

I Canada er rasen foreløpig sjelden, men med en økende popularitet. Avlsgrunnlaget stammer naturlig nok fra USA.

AUSTRALIA

I Australia ble de første hundene importert fra England i 1987. Stammen i dag bygger på engelske og japanske importer. Rasen fikk en "flying start" da en Shiba i 1992 ble en av landets mest premierte hunder. Noe som førte til at rasen fikk stor oppmerksomhet.

NEW ZEALAND

I New Zealand er det en liten stamme hunder bygget på importer fra England og Australia.

ASIA forøvrig

På Taiwan er det de siste årene blitt importert en del hunder fra Japan av meget høy kvalitet. Ellers i Østen er rasen sjelden. Endel hunder er det dog på Hawai. Dette er importer fra USA og Australia.

MIDTØSTEN

I Israel finnes en liten stamme hunder, hovedsaklig med engelsk og australsk blod.

EUROPA

I Europa ble den første Shiba registrert i Danmark i 1969. Denne hunden fikk ingen betydning for rasen videre.
Italia var først ute med rasen på Kontinentet. På 70-tallet importerte Kennel Del Wasabi (G. Chira & D. Rørich) sine første hunder fra Japan. Rasen forble sjelden, og er det fortsatt i dag. Det samme gjelder for Frankrike og Spania.
I Tyskland, Belgia og Holand er rasen godt etablert. Stammen bygger på importer fra Sverige, England, USA og Japan. I Holland importerte Cornelis Koot Kennel "Araas as Actaraain" sine første hunder fra Sverige og Italia.
I Belgia har L. Vasseur Kennel "Shakkosow" importert hunder både fra Sverige, USA og Japan.
I Øst-Europa er rasen sjelden, men på rask fremmarsj. Det kan f.eks nevnes at det i Tsjekkia allerede er over 50 hunder.

ENGLAND

Til England kom de første hundene i 1985. Det var importer fra USA, innført av ekteparet Mitchell "Kennel Kiskas" (også kjent som de som startet med Akita i England). En annen oppdretter, som har hatt stor betydning for den engelske Shiba avlen, er Roy Mulligans "Kennel Makoto", som sammen med japaneren Hisayoshi Kadowaki, har importert en rekke hunder fra Japan på slutten av 80-tallet.

Senere har det vært bemerkelsesverdig få importer. Årsaken er kanskje fordi det er svært dyrt å importere hunder til England pga den lange karantenetiden (6 måneder).

I april 1987 ble The Japanese Shiba Club of Great Britain startet, og i 1992 ble rasen vist for første gang på Crufts. Rasen har nå certifikat status fra den engelske kennelklubben (K.C.) (i England kreves det et visst antall hunder registrert før det kan konkurreres om Cert.). K.C. er på linje med AKC og er heller ikke medlem aav F.C.I. de har utarbeidet en egen standard for rasen, som på noen punkter (f.eks farger) avviker fra den japanske standarden. I England ble rasen fort populær, og det er blitt avlet frem et stort antall hunder. Ikke alltid av beste kvalitet, dessverre. To hunder har til nå oppnådd tittelen engelsk show champion og flere hunder er blitt plassert i gruppesammenheng.

IRLAND

Landet har en liten stamme hunder med grunnlag i engelske linjer.

NORDEN

Sverige

Det var Inga & Bror Carlsson, kennel Manløten, som drev en karantenestasjon, som var de første oppdretterne i Sverige. De importerte hunder fra Japan. Denne kennelen hadde i en årrekke monopol på rasen i Sverige. Dette fordi de ikke solgte tisper til andre oppdrettere. Manløtens hunder finnes i dag bak mange Shiba i forskjellige land.

I Sverige har Shiba vunnet både BIS på SKKs utstilling og blitt Champion of Champions. De siste årene er det blitt flere oppdrettere innen rasen, og disse har importert hunder fra Japan, Australia og USA:

DANMARK

Danmark er det landet i Europa hvor den første Shiba ble registrert allerede i 1969, uten at denne hunden fikk noen betydning for rasen der. Det var først på slutten av 70-tallet at rasen fikk sin virkelige start med hunder importert fra Sverige. Og fra en sped begynnelse er Danmark i dag det landet i Norden hvor rasen har hatt den raskeste utbredelsen. I dag er Shiba en etablert rase med et forholdsvis brett genemateriale basert på importer fra Englang, USA og Kontinentet.

FINLAND

Finland har en liten stamme hunder. Den første importen kom fra Sverige i 1988. Samme år ble to hunder importert fra Japan, men disse har ikke hatt vesentlig betydning for avlen. Den finske stammen bygger i dag i vesentlig grad på svenske og engelske hunder.

NORGE

Norge har i dag en stamme basert på importer fra Sverige, England og Australia. Som en kuriositet kan nevnes at for over 20 år siden bodde det en Shiba i Tromsø. Denne hunden ble bragt hjem fra Japan av en sjømann og var ikke registrert.

Bak: Makoto Dynamite
Foran: Ichigo-Keki.

Dette bildet har vært cover på The Shiba Journal vol III no V May-June 1990

Jeg kan føre alle mine importer direkte tilbake til de første kjente hundene i rasens historie.

Se Fra 1930 til 2000

Side 1 2 3 4 5