I Watanabes bok er det fem sider hvor han nøye beskriver hvordan den japanske hundens ører skal være. Men først understreker han at ørenes form og plassering er av største viktighet for typen. Han sier også at de stående ørene og den krøllete halen er noen av de viktigste karakteristikkene for den japanske hunden. At ørener er "stående", vil ikke nødvendigvis si at de er korrekte. Nippon- standarden sier; "Ørene er formet som en liten trekant, pekende fremover og stramt stående".

I dommerkommentarene sies det om ørene:

Tynne ører (tynt ørelær), ører som er smale nederst, store ører, ører som er bøyde i tuppen eller som ikke har den ønskede fremoverrettede stillingen, er meget arvelig og ikke ønskelig og skal trekkes ved bedømmelse. Dersom ørets linjer ikke følger de ønskede retninger skal det også trekkes.

Hr. Watanabe sier at ord som "små", "fremoverrettet" etc. i seg selv ikke sier så mye. Hvor små er egentlig "små ører", og hva slags trekant menes eller hvor meget skal ørene peke fremover?

ØRETS STØRRELSE

For å kunne si om ørene er av riktig størrelse må de sees i forhold til hodets helhet, og være i harmoni med resten av skallen. Ører som er for store for en hund, vil kunne være passe for en hund med større hode.

Da ørenes korrekte størrelse må sees i forhold til hodets proposjoner, er det ikke mulig å gi noen bestemte mål for lengde eller bredde. Her kreves det at man har sett mange hunder med korrekte ører, for dermed å danne seg et bilde av hva som er passe. Dette, sammen med ens egen estetiske sans, er viktig for å kunne bedømme om en hunds ører er passe store.

Vi ser ofte hunder med for store ører enn det motsatte. Generelt kan man si at jo mindre ører, desto bedre. Men at ekstremt små ører ikke er ønskelig, da dette vil forstyrre hodets harmoni. Ører som er for store gir, ifølge Hr. Watanabe, hunden et uedelt uttrykk.

ØRETS FORM (TREKANT)

Det er viktig at øret er trekantet. Dette gir inntrykk av balanse og stabilitet. Det ønskelige er en likesidet trekant der ørets ytterkanter er omtrent like lange. På grunn av at ørets ytre side "går ned" på hodets utside, vil imidlertid trekantens sider ikke kunne bli eksakt like lange. Men inntrykket -sett forfra- skal allikevel være at øret sees som en likesidet trekant.

Diagram som viser øret

Diagram I viser den korrekte trekant (sett forfra), og viser de to viktigste aspektene ved ørestillingen bortsett fra den generelle formen.

Linje C og D viser en imaginær (tenkt) linje fra øretippen, som deler øret i to tilnærmelsesvis like deler.

Linje A og B viser hodets yttergrense, ørene må aldri stikke utenfor denne. Den prikkete linjen viser tillatt variasjon i ørenes plassering.

Tegning 1 viser ører med korrekt trekantet form og med den korrekte fremover- rettede stillingen.

Tegning 2 viser "Kanzashi", ører som står for meget ut til sidene. Dette er feil, fordi den tenkte linjen gjennom øretippen da vil peke utover og ikke oppover. Disse ørene vil også gå utenfor hodets yttergrense.

Tegning 3 viser ører som peker mot en annen. Også her vil en tenkt linje gjennom øretippene bli feil da de vil krysse hverandre.

Tegning 4 viser "diamant-ører". Øret er ikke trekantet da ytterkanten danner en bue. Denne formen opptrer som oftest hos hunder med små ører.

Dette er noen vanlige feil, men ikke de eneste.

Det er også feil dersom øretippen ikke er stramt stående, men tipper bakover. En annen feil er det dersom øretippen er for rund og en markert ørespiss mangler, eller dersom ørene står for tett sammen, eller er for høyt eller for lavt ansatt.

Øreformen sett fra siden kan også bli feil dersom øreformen er for rund (skålformet) eller for flat. Et svært flatt øre er en større feil enn et for rundt øre. Idealet er noe midt i mellom disse ytterpunktene.

ØRETS TYKKELSE OG ØRESTILLINGEN

I standarden står det at ørene skal peke svakt fremover. Når vi ser hunden fra siden skal ørenes stilling være en fortsettelse av nakkebuen.

Ørets linje sett fra siden vil ikke være vertikalt mot bakken, men i en vinkel mellom vertikalen og ørets linje. Diagram 2 viser oss dette.

I forhold til skallen måles linjen. Linje E går parallelt med "skalletaket". Linje G er ørets frontlinje sett fra siden og gir en vinkel på 90 med linje E.

Selvsagt er det ikke mulig å måle disse linjene nøyaktig, da skallen jo ikke er helt flat men en tanke buet. Linje E vil også være avhengig av om øret er rundt eller flatt (sett fra siden).

I praksis vil det være like viktig å se ørenes stilling i forbindelse med øyet, som å se på vinkler. Men de angitte vinkler må sies å være idealet.

En sjelden gang vil vi se hunder hvor ørene står for mye fremover. Men det er mer vanlig at ørene står for mye rett opp.

Hvis ørene ikke er nok fremoverrettet, teller dette svært mye for bedømmelsen og trekkes for. Ørene skal være stående. Det vil si at de skal være faste og stødige, uten at øretippen vipper, hverken fremover eller bakover.

Hundens mentale tilstand kan ha innvirkning på hvordan ørene blir båret. Når hunden er avslappet, vil ørene kunne lene seg mer ut til siden. Noen hunder har mer tendens til å bære ørene på denne måten enn andre.

Når hunden blir redd vil den legge ørene flatt bakover. Dette er også en måte å vise underdanighet på. Korrekt måte å bære ørene på, skal avspeile hudens rolige og modige holdning. En nervøs holdning er ifølge Hr. Watanabe en meget alvorlig feil.

ANDRE FAKTORER SOM GJELDER ØRET

Hr. Watanabe nevner to faktorer, som ikke er spesielt nevnt i standarden. Det er ørets ansettelse og tykkelse. Sett forfra må øret ikke være ansatt hverken for høyt (på skallen) eller for lavt (på siden av hodet).

Hvis ørene er for høyt ansatt vil det bli for smalt mellomrom mellom dem, noe som vil ødelegge hodets harmoni.

Hvis ørene er ansatt for lavt (for meget ut på siden av hodet), vil skallens linje på hodets side - som naturlig skulle bli dekket av ørene - istedet bli synlig. Dette vil gi hodet et rundt preg.

Sett forfra vil det gi en konveks linje i skallen istedenfor en flat linje. Sett fra siden må ørene ikke være plassert hverken for langt fremme eller for langt bak.

Hvis ørene står for langt fremme vil bakparten av skallen (occiput), bli synlig bak ørene og ødelegge den ønskede overgangen mellom ørene og nakkebuen.

Hvis ørene derimot er plassert for langt bak, vil dette innebære flate ører som ikke er buet (posete) nok.

Når det gjelder tykkelsen på ørelæret, så vil stramt stående ører gi et inntrykk av større tykkelse. Ørenes pelskvalitet kan også ha noe å si for hvordan tykkelsen virker. En sjelden gang vil det være hunder med for mye pels (langhåret) i og rundt ørene. Disse kalles "sasa" (bambus-gress).

Et tykt ørelær vil også forsterke inntrykket av korrekte, trekantformede og stramstående ører. Derfor er det ønskelig med tykt ørelær.