Den japanske hundens øyne

Hvordan skal den japanske hundens øyner være? Den japanske standarden sier; øyet er som en trekant hvor det ytterste hjørnet skrår noe oppover. Iris er mørk rødbrun. I dommerkommentarene heter det om fargen på øynene:

Fargen på øyets iris varierer alt etter mengden (tettheten) av fargegivende pigmenter (melaniner). Følgende farger forekommer: Mørk rødbrun, rødbrun, lys brun, gul og grå. Mørk rødbrun er idealet, men øyet skal ikke være sort.

BEDØMMELSEN AV ØYENFARGEN:

(1) Mørk rødbrun er den fargen som er nevnt i standarden som idealet. Den

røde fargen kommer frem når iris fremtrer jevnfarget med øyets pupill.

(2) Ifølge standarden vil et øye som er en aning lysere, men med rødbrun farge, også være akseptabelt. En hund med denne øyenfarge vil kunne tildeles "excellent" (Tilsvarende vår 1. premie med C.K.) o.a.

(3) Direkte lyse (brune eller gule) øyne er, ifølge standarden, en alvorlig feil.

(4) Grå øyne er en meget alvorlig feil.

(1) Det er en kjent sak at formen på øyet hos den minste japanske hunden avviker noe fra den mellomstore hunden. (Hokkaido, Kai, Kishu og Shikoku).

(2) Ved at øyets farge er mørk rødbrun, blir synet godt.

Når Hr. Watanabe tar for seg øyet, bemerker han at det ut fra standarden (den korte grunnstandarden), ikke alltid er like lett å forstå meningen. Hva er f.eks. den korrekte størrelsen og formen på øynene? Og hva vil en korrekt øye- plassering si? Hvordan skal vi bedømme fargen på øynene, og hva med uttrykket som sier så meget om hundens temperament?

For å kunne besvare disse spørsmålene deler Hr. Watanabe dem inn i fire deler:

Diagram til øynene

DEL I Øynenes form (trekant), øyeåpningen, øyelokket og øyets størrelse.

DEL II Øynenes plassering; avstanden mellom øynene og hvor dypt de er plassert.

DEL III Øynenes farge.

DEL IV Øynenes uttrykk.

Øyets form er bestemt av formen på det øvre og det nedre øyelokket, dvs. øyeåpningen som fremkommer ved disse to kurvenes form. Avhengig av hundens følelsesmessige posisjon, vil denne forandre seg som følge av øyelokkets bevegelse. F.eks. når hunden jakter og ser byttet, vil den sperre øynene opp (øyelokkene utvider seg). Øyeåpningene vil bli store og runde, mens den til vanlig hos den japanske hunden vil være trekantet.

Det øvre øyelokket er noe lenger enn det nedre på grunn av det øvre øyelokkets funksjon; å bevege seg opp og ned over øyeeplet. Når øyet er åpent og når hunden er avslappet, har det øvre øyelokket en bestemt bue som skaper det trekantede utseende. (Se diagram I).

Denne buen er noe lettere ved den indre øyekroken enn ved den ytre. Hvis vi ser de tre sidene av trekanten bygget opp av de to linjene på hver side av buen (det øvre øyelokket) og linjen som dannes av det nedre øyelokket, vil vi se at trekanten ikke vil være en perfekt likesidet trekant, men være noe strukket ut i ytre kant. Fordi det er buen på det øvre øyelokket som gir øyeåpningen dens karakteristiske form, er denne buen selvfølgelig meget viktig.

Det er like viktig for øyeåpningens form at det har den korrekte oppoverbøyde skråning mot ytterhjørnet. Hr. Watanabe sier at denne oppoverbøyde skråningen er meget viktig for å avspeile hundens temperament. En for stor skråning vil gi et kvasst uttrykk, og en for liten vil gi et slapp uttrykk.

Hva er så den riktige vinkelen på den skrå buen oppover?

Hvis vi forestiller oss en rett linje fra øyets innerste hjørne gjennom det ytterste hjørnet og videre til linjen når øret (se linje B i diagrammet). Hvis så denne tenkte linjen berører øret på et punkt like over det laveste punktet av ørets ytterkant, er vinkelen av buen riktig for den mellomstore hunden. Den korrekte vinkelen for den minste hunden (Shiba) og den største hunden (Akita), avviker en tanke fra dette, og er vist i diagram 3.

For en Shiba vil den korrekte vinkelen være når den tenkte linjen går fra det innerste hjørnet gjennom ytterhjørnet og ender på siden av hodet, like ved ørets nederste ytterkant. Vinkelen til den oppoverbøyde buen kan spesifiseres for hver enkelt hund ved å måle gradene til vinkelen som dannes av linjen A - B i diagram 2.

Men vinkelen vil være noe forskjellig for hver enkelt hund på grunn av hodets form og bygning.

Store øyne viser seg ofte også å være runde og utbulende, mens små øyne ofte ser ut som de sitter dypere i skallen. Dette virker rimelig når man går ut fra at alle hunder har like store øyeepler. Det er størrelsen og formen på kraniet, øyehulene og spesielt øyeåpningen, som bestemmer det vi kaller øyestørrelsen. Små øyne er å foretrekke hos den japanske hunden. Men øynene kan bli for små. Dette ser vi sjelden, det er mer vanlig at øynene er for store. Her må vi merke oss at tispens øyne kan virke relativ større på grunn av hennes smekre hode.

Det viktigst vi må huske når vi skal bedømme øyets størrelse er det samme som gjelder for ørene, begge må være i harmoni med og passe til resten av hodet.

Her er det to ting å ta hensyn til; avstanden mellom øynene og hvor dypt de ligger. Avstanden mellom øynene (øyegropen) er avhengig av skallens form. Den vil variere i henhold til skallens bredde. Hvis øynene står for langt fra hverandre vil uttrykket ikke bli riktig og heller ikke gi det ønskede blikket, som viser den japanske hundens sterke personlighet. På den annen side; hvis øynene sitter for tett sammen vil uttrykket bli for skarpt.

At øynene er plassert i riktig dybde i skallen er også viktig. Hvis øynene står for langt ute vil de virke utstående og sannsynligvis vil øyeåpningen da virke rund. Dette kalles for "kuleøyne".

Hr. Watanabe sier at hunder med utstående øyner får et uedelt uttrykk, som ikke uttrykker det mot og den ro som er ønsket i h.t. standarden. Han mener også at disse hundene ofte hører til den mer bråkete (urolige, bjeffende) typen.

Hvordan kan vi eksakt definere om øynene er dyptliggende eller grunne?

Øyets ytterste kant skal ideelt sett være på samme plan som skallebenet som omgir øyet. Hvis øyet går utenfor regnes det som utstående og i motsatt fall, om det ligger dypere er det for dyptliggende. Vi må alltid huske på at det er øynenes uttrykk, som teller mest når vi skal bedømme hvorvidt en hund har korrekt øyne eller ikke. Andre ting som kan ha betydning for uttrykket er "pelsen" rundt øynene, hundens generelle kondisjon og musklene i hodet.

Da Shibaens øyne er relativt større i forhold til hele hodet enn hos f.eks. de større variantene, er det spesielt viktig i bedømmelsen å slå ned på for store og runde øyne.

Når vi snakker om øynenes farger er det egentlig fargen på iris vi mener. Standarden sier at iris skal være mørk rødbrun. Hr. Watanabe sier at denne definisjonen i seg selv ikke hjelper oss så meget fordi selv om vi her får beskrevet en spesiell farge som idealet, sier standarden ingenting om hvordan vi skal bedømme de hundene som ikke har den ønskede øyenfargen.

For å bedømme dette riktig må vi forstå de fire punktene som viser oss hvordan vi skal bedømme fargen på iris.

Men før vi går nærmere inn på disse punktene, skal vi se litt nærmere på den delen av øyet som er synlig.

Diagram 4 viser "medama" (pupill + iris). Her ser vi fire områder, hvor nr. 1 viser pupillen. Hr. Watanabe sier at denne alltid vil være sort (mørk). Iris kan deles i tre forskjellige fargefelter; det innerste, det midterste og det ytterste felt. Den innerste ringen (2) er smal og vanligvis mørkbrun med sorte flekker.

Den ytterste ringen (4) er også smal og av samme farge som den innerste.

Den største ringen er den midterste (3) og denne kan ha forskjellige farger.

Hr. Watanabe sier at fargen er avhengig av hvor mange pigment-korn (melaniner) som er tilstede. Disse fargekornene er alltid brune. Fargen, som viser seg i iris, kommer av hvor stor mengde fargekorn som er tilstede.

Den mørke rødbrune fargen fremkommer når det er rikelig med fargekorn og når disse er jevnt fordelt.

Når antallet fargekorn er maksimalt tett, vil dette gi en mørk rødbrun farge med et snev av sort (mørk druefarget). Når mengden fargekorn er mindre, vil fargen bli lysere brun eller lys gul. Når fargetettheten er ekstremt liten og kornstørrelsen dertil liten, vil fargen bli grå eller lysblå. Fargen på iris er viktig, ikke bare ut fra estetisk synspunkt, men også for å kunne fastslå om hunden har det rette uttrykket.

Når øynene er mørk rødbrune, og det er harmoni mellom pupillen og fargen på iris, gir dette hunden et rolig helhetsinntrykk. Når fargen på iris er lys vil den stå i kontrast til pupillen, og gi hunden et ubehagelig (stikkende) blikk og et flakkende fuglelignende uttrykk.

Hr. Watanabe kommenterer de 4 punktene, som vi må ta hensyn til når vi skal bedømme øyenfargen. Disse punktene står som tidligere nevnt i dommer- veiledningen til standarden og er som følger:

(1) Mørk rødbrune øyne.

Dette er den ideelle fargen som er nevnt i standarden. Her sees pupillen og iris (innerste, midterste og ytre ring), som en mørk farge. Den midterste

ringen er ikke identisk med pupillen (som alltid er sort), men fargen på iris er så mørk at hele øyets farge gir et jevnt utseende.

(2) Rødbrune øyne.

Når fargen på den midterste ringen i iris er en tanke lysere, men allikevel rødbrun, er dette akseptabelt. Hvis vi under bedømmelse har to hunder som ellers er like gode, vil den hunden som har mørk rødbrune øyne vinne fremfor hunden med rødbrune øyne. Ellers vil en hund med rødbrune øyne ikke bli trukket for dette. Rødbrune øyne kan sjeldnes fra mørk rødbrune ved at det vil være større forskjell mellom fargen på pupillen og fargen på iris. Selv om fargen på iris er noe avvikende er ikke avviket så stort at det oppstår en klar linje mellom pupillen og iris.

(3) Lysebrune eller gule øyne.

Dette er begge øyenfarger som er alvorlige feil hos en Shiba. Disse fargene fremkommer som sagt tidligere ved et mindre antall pigmentkorn. For å kunne bedømme om fargen er for lys til å kunne godkjennes, må vi ta følgende i betraktning:

Når fargen på iris er så lys at den står i klar kontrast til pupillen og gir et blikk som hos en okse, vil dette være en alvorlig feil. Hvis fargen derimot er en anelse lysere enn pupillen og med den rødbrune fargen i den midterste ringen av iris uten å gi uttrykk av "okseøyne", vil den gå inn under kategori 2 ovenfor, og er da akseptabel.

(4) Lysegule, grå eller lyseblå øyner.

Disse fargene forekommer svært sjelden hos en Shiba, men må allikevel nevnes. De er alle en meget alvorlig feil.

Hr. Watanabe sier at øynenes uttrykk reflekterer hundens sanne natur. Som eksempel på hvordan øynene kan uttrykke følelser, sier han at hos mennesket blir f.eks. glede uttrykt ved at vi kniper øynene sammen, ekstase ved at øynene blir blanke, forbauselse ved at vi får oppspilte, runde øyne og sorg ved tårefylte øyne. I tillegg har vi sinne, som vises ved "skarpe" øyne og bevende øyelokk.

Like meget som ord, avspeiler øynene vår sinnsstemning og våre skiftende følelser. Hos hunden er øynene også svært uttrykksfulle. Dette er en av grunnene til at hunden er så tett knyttet til mennesket, sier han.

Hos den japanske hunden skal øynene uttrykke hundens karakteristiske temperament sammenfattet i de tre ordene "Kan-i" (djervhet), "Ryosei" (godt lynne/natur) og "Sobuko" (naturlig væremåte). Dårlig temperament vil vise seg ved at øynene beveger seg rastløst fra side til side, eller at hunden viser hviten i øyet. Dette indikerer en hund som er mistenksom og vikende, noe som ikke er korrekt hos den japanske hunden.

|Hjem| |Om kennelen| |Om meg| |Importer| |Champions| |Kort om rasen| |Div artikler| |Shibaens historie| |Japansk standard| |Kommentar standard| |Valper| |Lenker| |Nyheter| |Gjestebok| |English version|