Når vi skal evaluere ordet "type" er hodet en meget viktig del. I den japanske standarden omhandler 4 av 12 punkter hodet. I denne serien med kommentarer har vi til nå tatt for oss øynene og ørene. I denne artikkelen vil vi ta for oss hvordan et korrekt snuteparti skal være.

I original-standarden heter det om snutepartiet:

Neseryggen er rett, snutens sider er faste, nesebrusken hard og leppene stramme uten noen form for slapphet. Tennene er sterke og korrekt plassert.

Dommer-instruksen sier om snutens sider og stoppen:

Snutepartiet begynner ved kinnene og skal være fast. Det er derfor viktig at leppene er tykke og vel avrundet. Stoppen er vel markert, hverken kraftig eller flat. En altfor grunn (flat) stopp er uønsket og en alvorlig feil.

Konveks neserygg er også en alvorlig feil.

Susan Houser bemerker om fargen på snuten:

Dommerkommentaren tar for seg alle de 6 variantene (rasene). I noen av rasene (Akita/Kishu) er som kjent helt hvite hunder tillatt, mens denne fargen ikke er godkjent hos Shiba. Derfor gjelder det som står i kommentarene om hvit farge altså IKKE for en Shiba.

Angående alvorlige feil i standarden:

(Farge på nesebrusken som ikke harmonerer med fargen på resten av hunden).

Her menes det f.eks. at en ikke hvit hund med en rød snute er en alvorlig feil. Hos de raser hvor hvitt er tillatt (Akita/Kishu), er det imidlertid tillatt med rød snute. Hos en hund med en annen farge enn hvit vil en ekstremt lys farge på nesebrusken kalles "avbleket". Dette er ikke vanlig hos den japanske hunden og derfor ikke ønskelig. Vi kan sammenligne denne avblekete fargen med en rødfarget nesebrusk hos en ikke-hvit (farget) hund, og dette anses som en alvorlig feil.

Fargen på pelsen, nesebrusken, leppene, anus, øynene og på huden etc. skal observeres og feil må noteres på dommerkritikken.

Susan Houser kommenterer:

Korrekt farge på disse områdene hos en Shiba er svart.

FLEKKER PÅ NESEBRUSKEN

Noen ganger vil det forekomme små flekker på partier av nesebrusken. Dette er ikke ønskelig, men hvis pigmentet ellers er korrekt er ikke disse små flekkene nødvendigvis å regne som feil.

FLEKKER PÅ TUNGEN

Flekker på tungen er uønsket, men er de ubetydelige er de tillatt.

Angående disse ubetydelige flekkene på tungen; når de befinner seg på partier av tungen som er synlig, må de ikke være større enn en fingertupp. Flekkenes størrelse må sees i sammenheng med hundens størrelse.

UNDERKJEVEN

En dårlig utviklet underkjeve er ikke ønskelig og derfor en alvorlig feil.

SLAPPE LEPPER

Slappe lepper dvs. hengende overlepper, er en alvorlig feil.

I Hr. Watanabes bok er hele 6 sider med diagram og bilder viet kjevene og snutepartiet. (Dette inkluderer ikke avsnittet som tar for seg tennene). På denne bakgrunn er det klart at disse områdene må tillegges stor betydning.

Snutepartiet omfatter nesebrusken, neseryggen, over- og underkjevene, leppene og munnhulen. Snutepartiet er definert som området fra stoppen til nesebruskens spiss. Dette partiet skal utgjøre 2/5 (40%) av den totale lengden av hodet målt fra occiput (nakkeknølen) til nesetippen.

I standarden er det spesielt nevnt at neseryggen skal være rett. I dommer- kommentaren står det at en konveks (buet opp) neserygg er en alvorlig feil. Watanabe sier at en ujevn neserygg er spesielt uønsket enten den er konveks eller konkav (buet ned).

Snutepartiets dybde og bredde skal være moderat. Et langt, tynt eller spisst snuteparti er uheldig fordi det vil gi for svak bittstyrke. Et kort, stumpt snuteparti ødelegger hundens uttrykk. Bredden, dybden og kraften i snutepartiet vil være forskjellig hos hannhund og tispe, ut fra kjønnsforskjellen som skal være meget tydelig.

Hr. Watanabe legger stor vekt på den korrekte avsmalning av snuten fra stoppen til snutespissen. En snute som IKKE smalner av, kaller han en "rørformet" snute og den er ikke korrekt. Den rette avsmalingen gir snutepartiet et avrundet, kileformet utseende. Snutespissen skal likevel ha en viss dybde og bredde for å gi inntrykk av styrke (og ikke virke "pekende" = for spiss).

Snutepartiet må være sterkt. Hvis avsmalningen gjør at snutepartiet virker spisst eller svakt, er dette ukorrekt. Fra stoppen går avsmalingen gradvis frem mot snutespissen. Et kileformet snuteparti er et viktig karakteristisk trekk hos den japanske hunden ifølge Hr. Watanabe.

Snutepartiet skal være fast. Med dette menes at det skal være harmonisk og at leppene skal være godt tilsluttet, ikke slappe og hengende. Hr. Watanabe sier også at leppene skal være "tørre". Leppefold er spesielt nevnt i dommer- kommentarene som en alvorlig feil og anses som utypisk. Hr. Watanabe sier at leppefolden er meget uvanlig hos den minste varianten (Shiba), mens det kan være et problem hos den største varianten (Akita).

Han nevner at på grunn av Akitaens størrelse med en "dypere" leppe, vil det være for meget forlangt at leppene skal være perfekt tilsluttet. Men han sier at det selvfølgelig er ønskelig med mest mulig tilsluttede lepper også hos Akita, selv om moderat tilsluttede lepper vil bli godtatt. Leppenes pigment er sort, men det må ikke være sorte hår rundt snuten hos en voksen hund.

Dommerkommentarene tar for seg forskjellen mellom snutepartiets fasthet og de velutviklede kinnene. Som det vil fremgå av neste artikkel i denne serien er kinnene hos den japanske hunden meget godt utviklet. Hodet får dermed et rundt uttrykk. Kinnenes bredde står i kontrast til snutepartiets faste avsmalnede uttrykk.

Dommerkommentarene sier at snutepartiet virker som det "skyter" ut fra kinnene. Snutepartiets sider (leppene) skal være tykke og noe rundet. Hos de fleste andre raser er leppenes sider flate og snutens form virker rektangulær med snutesidene som den lange delen av rektangelet. Hos den japanske hunden derimot er sidene mer avrundet. Dette noe runde snutepartiet gir snuten et inntrykk av styrke, som er meget viktig for å få frem det rette uttrykket. Snutepartiet skal altså være stramt og leppene skal være godt tilsluttet. Standarden sier at nesebrusken skal være fast. Hr. Watanabe sier at hos en frisk hund vil nesebrusken i sin alminnelighet være kald og fuktig. Men like etter at hunden er våknet opp av søvnen vil den være tørr.

Som før nevnt er det viktig med godt pigment. Både nesebrusk og leppene hos Shibaen må være sort. Hos hvite Kishu og Akita, er det tillatt med en lys rosa avbleket nesebrusk. Men selv her vil en mørk farge være mest ønskelig.

Dommerkommentarene bemerker at små flekker på nesebrusken nødvendigvis ikke er feil. Men Hr. Watanabe sier at rynket hud på nesebrusken, eller sprekker i huden ikke er korrekt. Han sier at små røde flekker på nesebrusken kan forekomme både hos voksne og hvalper, men at de vanligvis forsvinner etter kort tid.

Tungens pigment er også viktig, men i motsetning til nesebrusken skal tungens pigment være rosa uten sorte flekker. I standarden står det at små sorte flekker på tungen er tillatt (de må ikke være større enn en fingertupp hos den største varianten (Akita)). Flekkenes størrelse er avhengig av hundens størrelse. Dette vil si at jo mindre hunden er jo mindre må flekkene være for å kunne aksepteres.

Når den største hunden (Akita) har lov å ha flekker på størrelse med en fingertupp, vil dette si at den minste hunden (Shiba) kun kan ha ganske små flekker for at de kan sies å være akseptable.

Fargen på snutepartiet er nevnt i tidligere artikler om pelsfargen, men det må likevel nevnes at snutens sider, samt undersiden (haken) skal ha creme-hvite tegninger. Mens fargen på neseryggen skal ha hundens opprinnelige pelsfarge.

(Rød hos en rød/viltfarget og sort hos en black&tan). Hos en black&tan skal det være markert skille mellom de creme-fargede tegningene og den sorte fargen på neseryggen. Røde/vilt-fargede hunder skal ikke ha sorte hår på snutens sider, selv om nesebrusken og lepperanden skal være sort.

Under ingen omstendigheter må de creme-hvite tegningen gå opp på neseryggen. Hvis dette skjer er det gjerne i forbindelse med hvitt rundt øynene og på store deler av kinnene. Dette kalles "omvendt maske" og er en alvorlig feil.

Det må nevnes at røde/vilt-fargede Shiba ofte er født med sort maske, og at de kan ha noen sorte hår på snutepartiet helt frem til voksen alder.

Hel-sort maske hos den voksne hunden, samt løse hengene lepper indikerer at hunden ikke er raseren, da disse karakteristika ikke opprinnelig hører til i den japanske hundens genepool. Når de forekommer er det derfor et meget dårlig tegn.

Som kjent var den japanske hunden nesten utryddet på grunn av oppblanding med hunder fra vesten, og på grunn av desimering av bestanden (spesielt under siste verdenskrig). Gjennoppbyggingen av de forskjellige variantene (rasene) i forbindelse med Showa-perioden (fra 1925) bød derfor på store problemer for de japanske oppdretterne. Under krigen ble svært mange hunder drept og/eller man hadde ikke råd til å fø dem. Gjenoppbyggingen baserte seg derfor meget på oppdretternes hukommelse og på det billedmateriale som var tilgjengelig.

Shibaen var den varianten som kom best ut av denne vanskelige tiden. En del av de større variantene ble ofte krysset med andre raser for bl.a. å øke styrke og kampvillighet. Dette ble i meget liten grad gjort med Shibaen og, selv om bestanden nær var utryddet, ble den rette typen i stor grad beholdt. På denne bakgrunn er det derfor at de uheldige (fremmede) genetiske trekkene, så som sort maske og hengende lepper/leppefold, meget sjelden opptrer hos Shibaen.

For å oppsummere Hr. Watanabes kommentarer om hva som er viktige poeng angående snutepartiet hos den japanske hunden, så skal de være kileformet, stramt med noe runde sider (lepper) sett forfra. I god balanse med resten av hodet - rett neserygg - fullt tannsett med saksebitt og godt tilsluttede lepper.

Pigmentet på lepperand og nesebrusk er sort (unntatt hos hvite Kishu og Akita). Snutepartiet skal et kraftig helhetsinntrykk.